hits

Heidi Usensurert - uke 5

I dag har det gått 5 uker siden jeg fødte min nydelige Manuela. Det har vært helt fantastisk, men også ekstremt slitsomt. Som mange andre nyfødte lader hun opp energien på dagen for så å være helt våken på natta. Jeg var i utgangspunktet i mot smokk, men nå gjør jeg alt for at hun skal bruke det. Det har enda ikke gått, for hun klarer ikke sugeteknikken for å ha den i munn, så den detter bare ut og hun blir rasende. Men vi gir ikke opp. 

Manuela har begynt å få mer menneskelige utrykk, hun følger etter bevegelser med øynene og hodet, hun har god øyekontakt og smiler og ler. I tillegg har hun begynt å sparke fra med bena. Det er faktisk like gøy å se Manuela utvikle seg som det var med Olivia, selvom jeg har vært gjennom det før. 

Når det kommer til kroppen min trodde jeg aldri at den skulle gå så fort tilbake denne gangen også. Altså den er ikke helt tilbake, men på god vei. Den har jo tross av alt vært strukket ut to ganger. Men det beste er hvordan jeg føler meg. Jeg føler meg topp, og kroppen fungerer 100% som før, og det er så deilig. Under kan dere se "Heidi Usensurert - uke 5": 

 


 

Pakkekalender er ødeleggende!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

I dag er det 01. desember, noe som betyr at første nedtelling til jul har startet. Husene rundt om står nå klare med pakkekalendere, dyre sjokolade/godterikalendere og lekekalendere. Jeg tror vi nesten har glemt hva en julekalender står for, og det handler plutselig mer om gavene og tingene. For det handler jo faktisk om det å telle ned til jul. Og for barn handler det kanskje mest om det å telle ned til den koselige julekvelden hvor man etter mange timer med venting ved julebordet, endelig kan åpne de spennende pakkene under juletreet.

Jeg vil slå et slag for den gamle gode julekalenderen, der hvor man kun får en liten sjokoladebit hver dag. Det er flere grunner til at jeg nå velger å gå tilbake til denne julekalenderen, og jeg skal nevne noen. I fjor lagde jeg en pakkekalender til min da to år gamle datter. Helt unødvendig, og så ødeleggende! Der fikk hun alt fra strikker, til rosiner.. så ja, innholdet var ikke ødeleggende i seg selv, men det var det at hun fikk pakker hver eneste dag. Deretter kom selveste julaften hvor det å pakke opp gaver skal være ekstra spennende og spesielt.. men nå var allerede spenningsmomentet med å få gaver borte, det var blitt en vane.

Pakk opp - se - neste.

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ikke bare fikk hun pakker hver dag før jul, og en hel haug på julaften, men hun fikk også mange gaver etter jul, av slekt og familie som vi ikke hadde sett på en stund. Så jula varte faktisk frem til påske.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg ønsker at det å pakke opp pakker skal være noe spesielt. Jeg ønsker at alle gavene man får skal bli satt pris på, og lekt med. Det er mye bedre med noen få ordentlige gaver, enn en hel haug med bortkastet søppel som ødelegger for gleden. Less is more!! Små barn verken trenger alle de gavene, eller bryr seg om alle de gavene, med mindre vi foreldre planter det behovet. Jeg mener derfor det er bedre å spare pengene man bruker på alle disse tullegavene før jul, og heller samle de opp til noe ekstra fint, eller noe med bedre kvalitet så det holder lenger. Hvertfall for de aller minste. Man trenger ikke prakke på de ekstra ting, og programmere hjernen deres med at det er slik det er. Da jeg var liten fikk jeg og mine fire søsken denne tikroners-kalenderen. Mamma og pappa hadde ikke råd til å kjøpe 120 gaver + julegaver til alle oss fem. Bare det å kjøpe billige gaver blir dyrt når man skal kjøpe 120 stk. Men jeg satte så ufattelig stor pris på denne ene lille biten jeg fikk hver dag, og enda mer spennende var det å åpne gavene under juletreet.OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Verdens beste storesøster!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Hun er stolt, hun er tålmodig, hun er vennlig, hun er kjærlig, hun er ansvarsfull og forsiktig... hun heter Olivia og har blitt storesøster!

Dagen jeg fant ut av at jeg var gravid fortalte jeg det til Olivia. Hun ble glad, men jeg visste ikke hvor mye hun faktisk forstod. Magen min ble større og større, og interessen for dukker vokste hos henne. Dukkene fikk navn, og snart gikk de til og med under genseren. Hun var også blitt "gravid". Da magen ble ordentlig stor sa hun alltid "wow, mamma! Så fin babien er" - med et stort smil, mens hun gav magen en stor klem. Hun spurte ofte om når babien skulle komme ut.

Da jeg begynte å få rier i barnehagen sa jeg til Olivia at jeg nå skulle føde. "Kan jeg bli med til sykehuset?" fikk jeg da i spørsmål. For hun hadde blitt med på kontroller hos jordmoren mange ganger, så hun visste at når jeg skulle føde, var det der det skjedde. Hun skjønte alt. Bli med til sykehuset kunne hun ikke, men da hun kom for å se lillesøster dagen etter var mamma og pappa helt uinteressante. Hun løp inn og spurte om babien med en gang. Olivia strøk på Manuela, så forsiktig og så kjærlig. Det første hun spurte om var om hun kunne holde henne, og selvsagt skulle hun få gjøre det. Hun hadde jo ventet tålmodig i 9 mnd på nettopp dette øyeblikket.

Min lille hjelper -

Jeg lar henne hjelpe meg med alt hun ønsker å hjelpe til med når det kommer til stell av Manuela. Selvsagt blir det kun i små mengder, men hun er med på å skifte bleier på henne, og får prøve seg på å ta på klær. Hun velger til og med hvilken pupp hun skal få melk fra først. hehe... Jeg tror det er viktig at hun får ta del i det hun ønsker, og at hun blir inkludert i prosessen. Jeg er også utrolig takknemmelig for at alle som gav oss gaver til Manuela også kom med en storesøstergave til Olivia. Det har hatt mye å si for henne at hun fremdeles eksisterer i andres øyne, selvom lillesøster nå har tatt noe av fokuset vekk fra henne.

Jeg er så heldig som har fått disse to perfekte jentene. Så mye kjærlighet♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Heidi Usensurert - Dag 9 etter fødsel

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg syns det å begynne med smokk er et slags nederlag. Det er jo absolutt ikke det, og de fleste babier bruker jo smokk. Så natt til dag 9 "sprakk" vi, og vi prøvde smokk. Hun sugde ikke på den egentlig, men hadde den bare i munnen til hun sovnet, så datt den ut. Men det hjalp på søvnen.. den natten. Nå er saken en helt annen, dessverre.
 
Når det kommer til kroppen min er jeg helt i sjokk over hvor raskt det gikk tilbake. Jeg tenkte det ville ta lenger tid siden det er andre gangen kroppen min går igjennom denne prosessen. Bare på dag 9 ser jeg en enorm forbedring, og jeg er kjempe heldig og super fornøyd! (dere kan se hvordan eg så ut på dag 9 på filmen under). Jeg har også fått veldig god kontroll på bekkenbunnen, og magemusklene er nesten tilbake, med bare en liten glippe. I dag har det gått tre uker siden fødsel og kroppen min er nesten tilbake til utgangspunktet. Jeg gleder meg til å kunne vise dere!
 


 

Heidi usensurert - Dag 5 etter fødsel


 

Last inn 10 til