Fotoshooten

Etter den ubehagelige hendelsen som skjedde meg hadde jeg bestemt meg for å holde meg sterk og gjennomføre konkurransen. Dette betydde også at jeg måtte gjennomføre visse oppgaver i samarbeid med mannen, også da denne fotoshooten. Kronen betydde så altfor mye for meg til å la han skremme meg bort. Vi avtalte å ta en fotoshoot på brua ved Oslo s, der mye av den tidligere episoden hadde skjedd. Det var tross av alt location vi hadde valgt ut. Denne shooten ville også gi meg poeng jeg trengte for klatre meg oppover mot seier.

 

Han tok bilder av rumpa mi


Jeg hadde på meg en high waist string og en langermet turtleneck-genser så det ble en kul bodysuit til en stilig shoot (bildet nedenfor). Som modell forventer man at fotografen forholder seg fullstendig profesjonell og kun ta relevante bilder til formålet, men dette var ikke tilfellet. Jeg gikk oppover for å komme meg på rett sted i forhold til kameraet. Etter en stund gikk jeg ned for å se på bildene, og sånn fortsatte vi videre. Da han var litt opptatt med noe utstyr gikk jeg gjennom bildene for meg selv. Da oppdaget jeg at han hadde tatt massevis av bilder av rumpa mens jeg hadde gått oppover. Det var veldig tydelig at disse var ment for privatbruk til senere, og ikke noe han skulle dele med meg. Jeg stivnet og fortet meg og bla til det siste bildet vi hadde tatt så ikke han skulle oppdage at jeg hadde sett det. Jeg var livredd for at han skulle oppdage det og kaste meg ut av konkurransen. Jeg turte heller ikke konfrontere han (noe jeg helt klart ville gjort den dag i dag) av samme grunn. Men dette var ikke første gang han hadde gjort det. 

Under den første castingen til Miss Universe Norway da vi skulle gå vår første catwalk tok han masse bilder mens vi gikk. Ikke visste jeg at han også tok av rumpa mi. 

 

Han ville ha meg med hjem


I denne perioden gikk jeg på en detox te som gjorde så jeg fikk diaré 12 timer etter at jeg hadde drukket den. Jeg hadde gått på den en ukes tid og tok teen kvelden før jeg dro på fotoshoot for at jeg skulle være ferdig med dobesøket før shooten. Det skjedde altså ikke, og jeg hadde glemt alt om at jeg hadde drukket denne teen. Midt under shooten kjente jeg at jeg ble varm og kald, og magen begynte å vrenge seg, og jeg tenkte "FAEN! Nå kommer det!" Jeg begynte å gå ned mot enden av brua for å se om det var noen kafeer der. Jeg så en Sushi restaurant, og tok på meg klær og forklarte at jeg måtte på do. Da begynte han å overtale meg til å bli med han hjem, noe jeg absolutt verken kunne eller ville. For jeg måtte på do nå. Han pushet på og pekte og sa det bare var rett der borte, bak de bygningene. Jeg nektet og begynte å gå ned trappene. Da fulgte han etter meg...først ned trappene, så over veien, og deretter inn på restauranten. Da jeg var ferdig på do stod han utenfor dodøren og spurte om jeg var ferdig.

 

Han sa at Mari kom til å vinne


Da jeg var ferdig på do og vi var på vei tilbake til brua begynte han å snakke om hvor flott Mari var (hun som ble Miss Norway dette året). Hun var så utrolig flink til å skaffe sponsorer og hun hørte alltid på han, imotsetning til meg. Jeg var ikke i nærheten av hennes klasse, og jeg kunne glemme å vinne, for det var det Mari som kom til å gjøre. Jeg kjente jeg fikk en klump i halsen, og lurte på hvorfor han sa dette. Var det for at jeg skulle få enda mer pågangsmot? Eller var det rett og slett bare for å få meg til å føle meg jævlig. Her hadde jeg utsatt meg selv for nok et møte med denne mannen for å få en sjans til å vinne, og her forteller han meg at jeg ikke kom til å gjøre det. Jeg kjente meg utmattet og ville bare hjem. Jeg avsluttet shooten, og sa jeg var fornøyd med det vi hadde og dro hjem.

 

Han misbrukte sin maktposisjon og sextrakasserte meg

Mitt største ønske var å vinne Miss Universe Norway. Det var ingen som riktig kunne sette seg i min situasjon når det gjaldt denne konkurransen. Jeg hadde noe å bevise for alle de som tidligere hadde kalt meg stygg eller fått meg til å føle meg stygg. Jeg var klar, og jeg var klar nå. Dette var min konkurranse, og det var ingenting som kunne stoppe meg. Jeg var klar for å gi 100%, men uten å være klar over hva 100% var.

Over en lengre periode hadde en eldre mann i ledelsen av MUN trykt meg ned og fått meg til å føle meg liten og udugelig. Han skrøt ofte av andre deltagere til meg så jeg skulle føle meg truet og enda mindre verdt. Livredd for at denne mannen kunne påvirke utfallet av konkurransen hørte jeg på alt han sa til meg, bøyde meg i støvet og tok i mot alle de negative kommentarene. Smilte og var alltid hyggelig. Den 15.07.13 sendte han meg en skarp og direkte melding på facebook. Det eneste han skrev var "Skjerpings", men jeg visste med en gang hva han siktet til. Han ville jeg skulle prestere bedre; gå på flere modelloppdrag, komme mer i pressen og skaffe flere sponsorer. Med tanke på at han tidligere hadde gitt sterkt uttrykk for at det bare var å sende han en melding så kunne man avtale et veiledningsmøte med han, spurte jeg om nettopp dette. Det skulle jeg aldri ha gjort.

Han sa ja til å møte meg, og vi avtalte tid og sted. Jeg passet på å gå stilig kledd så jeg så ut som en ordentlig "misse jente", samtidig som jeg var nøye med å komme før tiden. Var det en ting han ikke likte var det folk som kom for sent og misbrukte tiden hans. Slike mennesker kunne han snakke stygt om i lang tid og til mange.  Vi avtalte å møtes klokken 14.15, så jeg kom derfor 14.00 for ikke å komme for sent. Han var ikke der enda, så jeg valgte ut plass. Jeg så en sittegruppe ute. Perfekt for et møte for to. Det var en liten sofa til en person uten armlener, ett bord i midten og på andre siden var det en stor stol, også bare til en person.  Jeg satte meg i sofaen, plasserte den ene menyen på min side, og den andre menyen ved stolen så det var tydelig at vi skulle sitte på hver vår side, overfor hverandre. De 15 minuttene gikk og han var fremdeles ikke å se, han som var så pirkete på tiden. Klokken nærmet seg 14.40, og endelig kom han ruslende opp trappene, 25 minutter for sent. Jeg reiste meg opp for å møte han, og vise han veien til bordet jeg hadde valgt for oss. Da han så meg gav han meg en lang og stor klem.. den var lang.. alt for lang. Jeg presset meg litt unna og viste veien til bordet vårt og satte meg ned i sofaen (som var ment for en). Men han satte seg ikke i stolen, men tok heller menyen i hånda og satte seg ved siden av meg. Det var trangt, og jeg var ukomfortabel. "Jeg setter meg her jeg, intimt er bra", sa han og smilte. "Jaja, hyggelig det, hehe", sa jeg med en skjelven stemme.

Med tanke på at dette i mine øyne maks skulle ta en times tid startet jeg rett på. Jeg hadde med meg en notatbok og en penn og spurte rett ut hva jeg skulle gjøre for å bedre min posisjon og mine sjanser for å vinne. Han begynte å snakke om en kurve og tok pennen min og en serviett som lå brettet rundt bestikket på bordet, og begynte å tegne opp. Jeg forstod ikke helt hvor han ville med det, og jeg tror ikke han selv visste det. For det hele hørtes ut som en haug med tull. Etter han hadde snakket i et par minutter begynte han å se på bena mine og stoppet opp å snakke. Etter en lite pause sa han "wow, for noen utrolige flotte ben du har!". Jeg ignorerte kommentaren og stilte et spørsmål rettet til konkurransen. Han flyttet seg nærmere og nærmere meg, og jeg flyttet meg mer og mer fra han. Før jeg visste ordet av det hadde jeg det ene bene og den ene rumpeballen på utsiden av sofaen. Jeg gav sidebordet et lite blikk og de kikket rart på meg siden jeg satt slik jeg satt, men jeg tror de forstod. Etter mange tapre forsøk med å snu samtalen over til noe produktivt kjente jeg plutselig en hånd som kilte meg opp og ned låret. Jeg stivnet helt til.. jeg klarte ikke bevege meg eller si noe. Så han tok ordet "du vet, Heidi. Jeg er veldig glad i killer heels (høye sko). Når jeg sier glad i mener jeg at det tenner meg". Hånden hans gikk fremdeles opp og ned låret mitt. Jeg husker jeg tenkte "ta den bort, ta den bort", men kroppen min var helt stille. Jeg var i sjokk. Etter et par sekunder klarte jeg å skyve den bort diskre. Han reiste seg opp og sa han måtte på do. Han gikk et par skritt før han snudde seg å sa "nå må ikke du tro jeg skal på do for å *kremt* *kremt*, siden vi har snakket om min lille hemmelige fasinasjon av sko". Jeg nikket nei med hodet, og han fortsatte inn. Jeg følte meg helt kvalt. Det var den ekleste følelsen jeg noen gang hadde hatt. Ikke visste jeg at dette bare var starten, og at dagen skulle utvikle seg til å bli mye eklere for min del.   

Da han kom tilbake satte han seg ned og begynte å snakke om konkurransen med en gang. Han sa han hadde en plan om å ta med noen utvalgte jenter på en shoot så man kunne få ekstra poeng. Han lurte derfor på om jeg kunne være interessert i å se på ulike lokasjoner i nærheten. Her måtte jeg tenke fort. Jeg ville ikke være ett sekund mer med denne mannen, men her så jeg en billett til seier. Jeg takket ja til å være med på å se på steder man kunne ta bilder, og vi dro fra restauranten vi satt på. Mens vi gikk bortover veien så han speilbildet av oss i vinduene på bygningen vi gikk ved siden av. Han tok armen sin rundt meg og snudde meg mot speilbildet av oss mens han sa "se for et vakkert par vi to hadde blitt. Ah, Heidi. Vi hadde vært flotte sammen". Jeg fniste og sa jeg var fornøyd med den kjæresten jeg hadde, mens jeg inni meg tenkte at her står det en lubben, ekkel mann som er godt over dobbelt så gammel som meg som faktisk prøver å si at vi hadde vært et bra par. Hva faen er problemet hans! ÆSJ! Jeg fortsatte å smile og tok hånda hans vekk fra skulderen min. DER, fant han det perfekte stedet vi kunne ta bilder. "Heidi, stell deg der! Jeg må ta bilder av deg med lokasjonen så jeg husker hvordan det ser ut". "Nei takk, jeg er ikke i den modusen at jeg vil stå foran kamera i dag" svarte jeg. Da svarte han brått med et strengt ansikt "En modell skal alltid være klar for å ta bilder. Er du en profesjonell skjønnhetsutøver må du kunne si ja til det". Javel da, tenkte jeg og stelte meg der han pekte.


Bilder mannen tok av meg fra denne dagen. Som dere sikkert kan se var jeg ikke akkurat begeistret over å stå bak kameraet og ville bare få det overstått.

 

Så gikk vi videre. "DER, Heidi! Stå der"... "Og DER"... "Og DER". Jeg ble helt utslitt over alle stedene han ville at jeg skulle stelle meg og ta bilder, men tok på smilet og gjorde som jeg fikk beskjed om. Da vi kom opp på brua ved Oslo s ba han meg sette meg ned på huk, jeg gjorde som han sa. Han gikk litt unna, litt nedenfor. "Der ja Heidi, perfekt! Nå.. gi meg ditt mest sensuelle blikk". Jeg reiste meg fort opp og sa jeg ikke var i humør til å ta bilder. Han så på meg på en skummel måte og sa at da visste jeg hva som kom til å skje med meg under konkurransen. Som om jeg visste det? Jeg antok at han mente han ville ta fra meg plassen i finalen eller sabotere for at jeg vant. Så jeg satte meg ned igjen. "Det er jenta si det. Nå.. se på meg som om du er steinkåt og har lyst til å knulle meg hardt". Jeg frøs til. Hva skulle jeg gjøre? Jeg gav han ett blikk så han ble fornøyd og reiste meg opp og håpet vi var ferdige. Men det var vi ikke. Han bad meg bli med til Bjørvika, for der var det mange bra steder. Jeg vet ikke om dere noen gang har vært i telefonen med noen som dere aldri klarer å si ha det til, så dere blir pratende i timevis selv om du egentlig ville legge på etter ti minutter. Men jeg hadde det litt sånn med han, bare hundre ganger verre.

Da vi kom til veien hvor man har Bjørvika rett frem og Ekebergrestauranten til venstre stoppet han opp. "Ser du der, Heidi?" og pekte opp på Ekebergrestaranten. "Der skal du og jeg ta en middag en dag". "Jeg har ikke penger til sånne fancy restauranter jeg vet du" svarte jeg for å få en unnskyldning til å avvise han. Han gikk umiddelbart inn på google og søkte opp menyen. "250,- for en rett er jo ikke ille da. Det har du råd til". "Nei egentlig ikke", svarte jeg mens jeg tenkte; for det første kommer jeg aldri til å dra på noe fuckings date med deg din ekle gris, og for det andre, hvis du først ber med deg en jente på date skal du vel ikke presse på henne at hun har råd til å betale det. Hvis jeg sier det og du vil ha meg med uansett kan vel du betale. Men jeg bare smilte og jattet med. Etter noen skritt begynte han å fortelle om hvor slitsomt det var å være på byen. "Du vet, Heidi. Jeg er jo ganske kjent siden jeg vant den talentkonkurransen. Det er så slitsomt å dra på byen for alle jentene vil danse med meg. Jeg skal vise deg hvordan de er med meg". Han dro meg inntil seg før jeg rakk å reagere, mens han gnidde kroppen sin inntil min. Det var da jeg kjente en hard ting i buksa hans som gnidde seg mot meg. Jeg kjente jeg brakk meg og jeg prøvde hardt å trekke meg unna. Det var ikke så lett med tanke på hvor hardt grepet hans var. Da han var ferdig med "dansedemonstrasjonen" begynte han å snakke om noen fine steder inne på Bjørvika hvor vi kunne ta bilder akkurat som at det som nettopp skjedde ikke hadde skjedd. For meg var flere lokasjoner redningen fra dette ekle helvette jeg nettopp hadde opplevd og fulgte med han innover.

Kjæresten min ringte meg og jeg følte en redning: "Hei kjære, hvordan går det?" sa han hyggelig. Klokken var nå passert 19.00 og vi hadde tilbrakt over 4 timer sammen. "Hei, Dimitrij! Alt går bra. Er alt bra med Alice (hunden jeg passet for en venninne)?. Jeg har vært lenge borte fra henne og hun er veldig avhengig av at jeg er med henne", sa jeg i håp om at han tok hintet mitt, men nei. "Nei nei, bare kos deg, vi har det fint". Han stod og lyttet til samtalen som en hauk, og jeg kunne derfor ikke dikte opp noe. Jeg innså at jeg var stuck, og måtte fortsette. Etter flere "shoots" av meg på ulike lokasjoner nærmet klokken seg 20.00 og jeg klarte å rive meg løs fra denne mannen. Jeg tok bussen opp til en butikk i nærheten av der vi bodde mens tårene trillet nedover kinnet mitt. Jeg ringte Dimitrij og bad han forte seg til meg. Jeg stelte meg ved veggen på den høyre siden av butikken og knakk sammen. Jeg hadde ikke lenger følelser i bena og jeg endte opp i fosterstilling på bakken mens jeg gråt meg selv tørr. Da Dimitrij kom så han meg ligge på bakken og han løp mot meg og tok meg i armene sine. "Hva har skjedd???" ropte han. Jeg fortalte han det og sa jeg følte meg voldtatt. Han stilte meg spørsmålet om jeg skulle trekke meg fra konkurransen, men det ville jeg ikke. "Nei da får du bite i det sure eple, ta på deg et smil og fortsette" sa han støttende. "Men det føles jo nesten ut som jeg ligger meg til topps uten at jeg gjør det" sa jeg gråtkvalt til han. Han så på meg fortvilet, og vi gikk hjemover.

Ikke meld deg på Miss Norway!

Det har snart gått 4 år siden min deltagese i Miss Universe Norway, som det het på den tiden. I etterkant har de byttet navn til Miss Norway. Det har nesten ikke gått en dag uten at jeg tenker på hendelsen som skjedde meg, og hvor dårlig samvittighet jeg har som ikke har kommet ut med det før. Kunne det ha hjulpet de andre, yngre deltagerne?

Hvert år går jeg inn og ser på deltagerne og sukker. En klump vokser i magen min, og samvittigheten gnager mer og mer. Her ser jeg disse håpefulle unge jentene som er villig til å ofre alt for å nå drømmen sin, mens de gamle mannfolka i ledelsen sikler etter nytt, ungt blod de kan utnytte og misbruke. Intetanende er jentene om hva de har i vente, men mot slutten av konkurransen er det dessverre flere som har opplevd lignende situasjoner som meg. Nå, i skrivende stund, driver Miss Norway organisasjonen med rekruttering av nye deltagere. Om jeg kan redde en jente fra å oppleve det jeg opplevde, blir jeg fornøyd!  

Under finalen av Miss Universe som fant sted i Russland, satt mange av jentene fra Miss Universe Norway finalen sammen for å se på Norges kandidat. Der satt vi med blandede følelser av nye vennskap, nye erfaringer, dårlige opplevelser og bitterhet. Alle hadde vi et sterkt ønske om å dele det vi hadde opplevd. Men mens vi holdt røret og var på vei til å ringe VG tok feigheten over, og vi fortalte aldri hva som hadde hendt. Så hvorfor nå, nesten 4 år etter. Hvorfor tør jeg å stå frem med min historie nå? Jeg har hatt innleggene klart i flere måneder, men holdt igjen. Jeg har hatt flere datoer som jeg har bestemt meg for å legge det ut, men ikke turt. I dag ser jeg at VG har tatt saken i egne hender og det kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. Det gir meg styrken til å formidle min historie. VG har tatt for seg det økonomiske aspektet rundt organisasjonen. Men jeg skal komme med noe mye grovere, mye mer personlig, og mye mer alvorlig! 

Ved å stå frem kommer det til å blusse opp en storm jeg kanskje ikke er klar til å takle. En mann jeg møtte for noen måneder siden fortalte meg en historie som fikk meg til å innse at man ikke gjør ting for egen gevinst, men for å hjelpe alle de andre som kommer etter. Ved ulike sammentreff har jeg møtt på deltagere fra senere sesonger enn min egen. Alle har de hatt ekle opplevelser de har delt, og denne klumpen i magen min har bare vokst. Dråpen for meg var en deltager fra denne sesongen. Marerittet har ikke stoppet. Det bare fortsetter, og det vil aldri ta slutt før noen går frem med sin historie.

Gjennom flere innlegg vil jeg her dele min opplevelse av det jeg vil kalle et misse halvete. Kl. 15.00 hver dag vil det komme et nytt innlegg, og jeg håper så mange som mulig vil hjelpe til å dele ut informasjonen jeg her skal gi. Startdato for det første innlegget kommer førstkommende mandag kl. 15.00. Følg med! 

 

-Be strong, and never give up for what you believe.

Olivia fyller 3 år!

Hipp hipp hurra for deg min vakreste skatt! Min unike herlige engel, du har et hjerte av gull som er verdt mer enn man kan sette ord på. Jeg og pappa er så heldige som har deg, Olivia. Du har lært oss mye om livet, du har vist oss så mye vi ikke ante eksisterte. Ord blir fattige! Jeg elsker deg<3

Olivia har gledet seg til bursdagen sin i over et halvt år. Derfor blir det ekstra spesielt å feire henne i år siden hun for første gang er fullt klar over at det faktisk er bursdagen hennes. Vi er som regel veldig strenge på kosthold, men bursdag er bursdag og hun har spesifisert at hun ønsker seg kake, så da blir det kake til frokost! ..sammen med eple og yoghurt som er en god nummer to. Og saft som som regel er et stort nei til frokost.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

For meg ble dette veldig emosjonelt. Selvom det ikke er hennes første bursdag, er det hennes første bevisste bursdag, det er noe hun faktisk kan huske senere (med hjelp av bilder og film). I tillegg er jeg gravid, så det er vel sikkert hormonelt også. Men jeg klarte ikke fullføre "Gratulerer med dagen" før tårene spratt ut. Her er en liten film som egentlig ble veldig personlig for meg:

CC-EG--uWdU


 

Det har blitt litt mye!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

 

Den siste uken etter vi kom hjem fra hytta har det blitt litt mye på oss begge. Jeg har derfor ikke hatt noe overskudd til å blogge.

Man blir alltid litt sliten etter en hel uke med hele familien, men i tillegg ble Dimitrij syk, og på mandag toppet det seg bare. Natt til tirsdag skulle jeg jobbe nattevakt i Ås da jeg på kvelden fikk oppleve følelsen av at svimmelheten tar over, og at man nesten går i bakken. Jeg kjente på denne følelsen opptil 5 ganger, og trodde jeg skulle besvime. Før jeg skulle legge meg ble jeg voldsomt kvalm, og fikk i tillegg vondt i hodet. Jeg ringte Dimitrij fortvilet, og han sa jeg burde ringe legevakten. De gav meg beskjed om at jeg overhodet ikke kunne være på jobb og at jeg måtte komme meg inn for en sjekk av blodtrykk og baby. Jeg sjekket opp alt av kollektiv trafikk, men ingenting gikk. Uber var ikke tilgjengelig i området, cabs på facebook svarte ikke. Jeg følte meg stuck, og Dimitrij hadde tatt på flymodus på telefonen. Det var ikke det at jeg følte meg så dårlig at det hastet, men jeg ble så redd da legevakten bad meg komme inn og at jeg ikke kunne være på jobb. Tenk om jeg bare overså det de sa og at noe faktisk hadde skjedd med babien. Endelig var det noen som svarte meg, og jeg ble kjørt til legevakten. Jeg ble tatt inn på høy prioritering, og etter bare 15 minutter kom jeg inn til et legekontor. Men så stoppet det opp. Det virket som at de hadde glemt at jeg var der. Jeg satt der alene på dette rommet i nesten 2,5 timer midt på natten, før det kom en lege inn. De testet heldigvis alt de kunne teste av hjertet, nerver, blodtrykk, infeksjoner og urin. Etter enda en times venting ble jeg sendt opp på Ullevål føde og gyn. mottak for å sjekke at babien hadde det bra. Der ble jeg også sittende å vente i evigheter før jeg fikk en lege til å sjekke meg. Etter en lang natt ble jeg sendt hjem med beskjed om at jeg ikke kunne jobbe nattevakter mer, og at jeg måtte slappe av. Jeg var hjemme 07.30, og trengte virkelig å hvile. Dagen etter ble jeg også svimmel, men orket ikke gjøre noe med det ettersom at legene ikke gjorde noe med det. Jeg er bedre nå, men føler det har vært en tøff uke, og gleder meg til å føle meg frisk og rask igjen.

 

Last inn 10 til

hits